EUs direktiv om tidsregistrering:

EUs tidsregistreringsdirektiv fra 2019 utgjorde et betydelig skifte i måten arbeidstid ble registrert og administrert i medlemslandene. De fleste HR-team ser på direktivet som et krav om samsvar med forskrifter, med det innebærer faktisk en reell mulighet for bedrifter og HR-avdelinger til å forbedre sin merkevare som arbeidsgiver og fremme medarbeidernes velvære. Vi skal se nærmere på dette nedenfor.

EUs tidsregistreringsdirektiv – kort fortalt

Dette direktivet pålegger arbeidsgivere i EU å sette opp et objektivt, pålitelig og tilgjengelig system for å registrere medarbeidernes arbeidstid. Dette systemet er utformet for å sikre samsvar med arbeidslover, spesielt de som gjelder arbeidstid, hvilepauser og overtid. Målet er å beskytte medarbeidere mot overarbeid og sikre at de får rettferdig kompensasjon for tiden sin.

Viktige rapporteringsberegninger

Bedrifter forventes å spore og rapportere flere nøkkeltall, deriblant:

• Totalt antall arbeidstimer: det nøyaktige antallet timer hver medarbeider har jobbet.
• Overtidstimer: timer jobbet utover standard arbeidsuke.
• Hvilepauser: varighet og hyppighet av medarbeidernes pauser.
• Permisjoner og fravær: oversikt over fravær, inkludert sykefravær, personlige fridager og feriedager.

Hvordan alt dette henger sammen med medarbeidernes velvære – og merkevarebygging som arbeidsgiver

Selv om det i utgangspunktet kan virke som om enkle tidsregistreringsberegninger er en form for overvåking ovenfra, uten direkte, positive virkninger for medarbeiderne, stemmer ikke dette. Når vi ser nærmere på det, viser det seg å på følgende viktige områder:

• Åpenhet og tillit: Et tydelig og rettferdig system for tidsregistrering forbedrer selskapets rykte som en etisk og åpen arbeidsgiver. Denne åpenheten fremmer tillit og styrker arbeidsgiverens merkevare.
• Myndiggjøring av medarbeidere: Medarbeidere har tydelig oversikt over arbeidstidene sine, noe som gjør dem i stand til å administrere tiden sin mer effektivt og jobbe for en bedre balanse mellom jobb og privatliv.
• Redusert utbrenthet: Ved å ha oversikt over arbeidstiden og sikre samsvar med arbeidslovgivningen, kan bedrifter betydelig redusere tilfeller av overarbeid og utbrenthet. Dette fører til et sunnere og mer bærekraftig arbeidsmiljø.
• Datadrevne velværeprogrammer: Dataene som samles inn, kan brukes til å identifisere mønstre som kan indikere en risiko for utbrenthet eller stress – innenfor avdelinger, under eksepsjonelle omstendigheter og i den årlige HR-syklusen. Bedrifter kan deretter skreddersy velværeprogrammene sine for å håndtere disse spesifikke områdene, og tilby mer målrettet støtte til arbeidsstyrken.
• Tiltrekke dyktige medarbeidere: Et sterkt fokus på medarbeidernes velvære og balanse mellom jobb og privatliv er et svært attraktivt aspekt av en bedrifts kultur. Bedrifter som omfavner disse prinsippene, vil sannsynligvis tiltrekke seg topptalenter som verdsetter disse aspektene på arbeidsplassen sin.

Til slutt …

Det kan være et samsvarskrav, men EUs tidsregistreringsdirektiv gir bedrifter og HR-avdelinger en unik mulighet til å forsterke en positiv arbeidsplasskultur. Ved å fokusere på åpenhet, medarbeidernes velvære og et bærekraftig arbeidsmiljø, kan bedrifter styrke merkevaren sin, og skape en mer støttende og engasjert arbeidsstyrke. Denne proaktive tilnærmingen til medarbeidernes velvære er ikke bare en juridisk forpliktelse. Den er en strategisk fordel i dagens kamp om talentene.